På STP er det rom for masse ulikt stoff ! Har du noe du ønsker publisert på STP er du hjertelig velkommen til å ta kontakt.
«Ryfylkets dronninger»
av Hugo Carl Lütcherath ©
Bakgrunn
Overskriften henspeiler på at det har vært kongelige personer i Ryfylke eller som kommer fra Ryfylke. Det kan nok tenkes at det har levd kvinner i Ryfylke som man med rette kunne kalle for dronninger. Men i denne sammenheng henspeiler jeg ikke på kvinner, men skip.
Skip er for det første hunnkjønn. Så kjønnet er altså riktig. Samtidig antyder tittelen at vi snakker om skip som har et spesielt forhold til Ryfylke. Og det er nettopp tilfellet her. Skipene jeg tenker på er de to gamle fjordabåtene dampskipet «Haukelid» (1869 - 1953) og motorskipet «Fjorddrott» (1939 - 1985).
Fjordabåten
Helt frem til omkring 1830 foregikk mesteparten av trafikken på sjøen. Siden det knapt fantes brukbare landeveier utenfor byene, så var sjøen et naturlig valg.
De fleste som bodde ved sjøen hadde en eller annen form for båt. De som drev med frakt hadde kanskje en sjekte, andre hadde mindre båter som færinger og vanlige robåter. Og de som ikke hadde båt måtte betale for skyss. Derfor var båten den enkleste og mest effektive måten å komme seg fra sted til sted langs kysten.
En tur til byen, enten det nå var Stavanger eller Haugesund i Rogaland, eller Bergen i Hordaland, så tok turen gjerne et par dager. Og ble været dårlig med grov vind og sjø, kunne det ta enda lenger tid.
Omkring 1850 fikk mange av strandstedene på Vestlandet et økonomisk oppsving. Antall handelssteder vokste og med det trafikken. Det fortelles at antall landhandlerier i Ryfylke var omkring 10 i 1845. I 1850 var antallet steget til over 30. Men det var særlig i kysttrafikken at en ny tid var i ferd med å gjøre seg gjeldende. I 1850 var det fortsatt seilskutene, store og små, som fraktet mesteparten av godset og passasjerene. Men det ble åpenbart for stadig flere at fremtiden tilhørte dampskipene.
De første dampskipene i landet var "Constitutionen" og "Prinds Carl". De kom i fart i 1827. Begge var små og gjorde knapt 7 knop. De var hjuldampere, utstyrt med seil og ført av marineoffiserer. Skipene tilhørte staten og skulle brukes til å frakte post langs kysten og samtidig tjene som hjelpeskip for Marinen.
Etterhvert ble hjuldamperene kjente og kjære syn langs kysten. Og etterhvert som staten anskaffet flere dampskip i posttrafikken, fikk de fleste kystbyene faste anløp flere ganger i uken. I 1849 hadde Stavanger anløp av 5 dampskip i uken. I 1853 etablerte Det Bergenske Dampskibsselskab en fast dampskipsrute mellom Bergen og Hamburg med anløp i Stavanger. Tiden var moden for å etablere dampskipsselskaper flere steder i landet.
I årene som fulgte dukket det opp en rekke selskaper både i Stavanger, Haugesund og Bergen; dessuten i Sogn, i Hardanger, på Møre og mange andre steder. Målsettingen var stort sett den samme: Å frakte folk og fe og gods mellom handelsstedene og byene. Allerede i 1870 årene var fjordabåtene begynt å bli et begrep: Små dampskip, hjuldampere og propellfartøyer, på omkring 80 - 90 fot med plass til 40 - 50 passasjerer, 200 tønner last og 15 - 20 storfe. De pustet og peste seg omkring i fjordene på Vestlandet med tykk, svart røyk veltende ut av skorsteinene. De støyet og ristet, men gjorde en etter datiden imponerende fart av 6 - 8 knop. Dette var intet mindre enn en samferdselsrevolusjon. Fjordabåten var født.
I årene mellom 1870 og 1960 hadde fjordabåtene sin store gullalder på hele Vestlandet. På Nord-Vestlandet het de blant annet «Vøringen», «Masfjord», «Oster», «Hosanger», «Bruvik» og «Sognefjord». På Sør-Vestlandet hadde de navner som «Ryfylke», «Stavanger», «Haukelid», «Skjold», «Ekspress», «Fjorddrott» og «Haugesund».
I denne perioden og endog senere enn 1960 var fjordabåtene et kjent og kjært syn på store deler av Vestlandet. Større selskaper som Det Stavangerske Dampskipsselskab og Hardanger Sunnhordalandske Dampskipsselskab hadde i denne perioden tilsammen nærmere 100 fartøyer i fjordatrafikken. Hvor mange passasjerer, hvor mye last og hvor mange storfe disse båtene fraktet i sin vel 90 årige historie vet ingen. Men at de betydde svært mye for velstanden og bosetningene langs fjordene på Vestlandet er det få som tviler på.
Det er blant disse gamle og ofte glemte sliterene at vi finner fjordenes dronninger. De som langt på vei gjorde det mulig å bo milevis utenfor byene. Og blant disse igjen finner vi noen ganske få båter med helt usedvanlige og lange historier. Prestasjoner som ingen båter kommer til å gjøre dem etter. I denne artikkelen omtaler jeg Ryfylkets to ubestridte dronninger blant fjordabåtene: D/S «Haukelid» og M/S «Fjorddrott».
Dampsskipet «Haukelid»
1857 ble et slags vendepunkt for Det Stavangerske Dampskibselskab. DSD fikk for første gang statstilskudd for trafikken på Ryfylke. Hjuldamperen «Ryfylke» gjorde dette året 9 turer til Haugesund og 13 turer til Bergen. Den gjennomførte 15 lystturer og 47 bukseringer (slepinger av større skip, som regel seilskip). På fjordrutene ble det solgt tilsammen 2419 billetter. På Haugesundsruten ble det solgt 1065 billetter, og på Bergensruten 1258 billetter. Totalt sett fraktet fartøyet 6250 passasjerer.
Selv
om driften ennå gikk tungt noen år, begynte det å gå den rette veien. I 1866
viste regnskapet for første gang et overskudd og optimismen vendte tilbake for
fullt. I 1868 bestilte Stavangerske et nytt skip ved Bergen Mekaniske
Verksted. I mai 1869 ble DS «Haukelid» overtatt fra byggeverftet. Det var
Bergen Mekaniske Verksteds byggenummer 15.
Navnevalget på skipet var underlig. Her hadde man hundrevis av passende navn å velge blant, og så valgte man navnet etter et fjellområde i Hordaland?
Uansett - skipet fikk navnet D/S «Haukelid», og det gjorde god nytte for seg i mange år. I 81 år tjenestegjorde skipet i Stavangerske, og mesteparten av tiden i fjordatrafikken, men også mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund og Bergen. Det blir lenge til noe fartøy gjør det etter henne.
D/S «Haukelid» var på 117 brutto register tonn. Det var 107 fot langt, 17,5 fot bredt og vel 8 fot dypt. Dampmaskinen var en tosylindret BMV på 47 hestekrefter og skipet gjorde i overkant av 10 knop. Skipet ble ombygget i 1893 og tonnasjen økte da til 143 brutto register tonn.
D/S «Haukelid» ble straks satt inn i fjordefarten. Den viste seg å være en solid kullsluker, men holdt god fart. I flere år gikk skipet også i dagrute mellom Stavanger, Kopervik, Haugesund og Bergen. Og da Stavangerske kom med i nattruten ble skipet satt inn i denne.
I 1900 gikk D/S «Haukelid» utelukkende i fjordafarten. Den hadde ruter over hele Ryfylket og anløp på det meste nærmere 30 steder.
D/S «Haukelid» holdt det gående i fjordafarten til 1910 da hun ble lagt opp og kun benyttet som reserveskip. Under første verdenskrig ble skipet brukt som patruljeskip ved Odderøya utenfor Kristiansand. Men etter krigen var skipet tilbake i fjordafarten igjen.
Først i 1950 ga den gamle fjordatraveren seg.
18. april 1950 ble den solgt til Haugesund Sildolje- og Fodermelfabrik og ombygget først til losjiskip og senere til omlastingsfartøy. I november 1953 ble gamle D/S «Haukelid» hugget opp av Brødrene Anda i Stavanger.
M/S «Fjorddrott»
I 1938 besluttet man å bygge en enda større utgave av fjordbussene for fart på Sand, Sauda og Haugesund. Denne fjordbussen ble 140 fot lang mot M/S «Ekspress»´s 94 fot. Den fikk en kapasitet på over 400 passasjerer og 14 biler akterut på eget bildekk som var tilpasset spesielle ferjestøer. Fartøyet fikk 2 dieselmotorer på tilsammen 630 bremsehestekrefter, 2 vridbare propeller og en fart på vel 15 knop.
Prøveturen med M/S «Fjorddrott» fant sted 12. juni 1939 og vakte betydelig oppsikt. Særlig var det utseende, men også farten og det at biler kunne kjøre rett ombord man var opptatt av. Det siste var helt nytt.
Det var to store salonger i hele skipets bredde med store vinduer og sitteplasser som i en buss. Det var kun en klasse. Dessuten var det gitt plass til 7 passasjerlugarer.
«Fjorddrott» ble satt inn i en rute som overgikk alt man hadde sett tidligere. Om morgenen gikk skipet fra Sauda til Stavanger. Kl 1115 forlot «Fjorddrott» igjen Stavanger og ankom Haugesund kl 1325. 1335 forlot skipet Haugesund og ankom Stavanger kl 1545. Kl 1600 forlot «Fjorddrott» Stavanger pånytt med kurs for Sand og Sauda. 164 nautiske mil på en dag - hver dag - året rundt! Det var noe annet enn de gamle damperene som gjorde 8 - 10 knop!
Det hjalp også på effektiviteten i ruten at «Fjorddrott» var den første av Stavangerske sine båter som hadde to mannskaper.
Som de to andre fjordbussene «Ekspress» og «Ekspress II» ble også «Fjorddrott» rekvirert av tyskerene. Heldigvis ble den frigitt i slutten av 1940 og satt inn i Sauda-ruten igjen. Men det ble etterhvert sånn mangel på drivstoff at «Fjorddrott» måtte taes ut av ruten.
Etter krigen ble «Fjorddrott» allerede i juni 1945 satt inn i Haugesunds-ruten. Men det var fortsatt dårlig med drivstoff så båten gikk bare en vei hver dag og farten var sterkt redusert.
Men snart var «Fjorddrott» tilbake i en ruten som var nærmest identisk med førkrigsruten: Fra Stavanger om ettermiddagen, til Jelsa, Sand og Sauda. Neste dag fra Sauda om morgenen via Sand og Jelsa til Stavanger. Så frem og tilbake til Haugesund før den igjen tok fatt på Saudaruten.
I 1947 overtok M/S «Haugesund» ruten til Haugesund og etterhvert fikk «Fjorddrott» også avlastning på Saudaruten av «Fjordbris» og «Fjordsol». «Fjorddrott» ble nå satt inn på Sandeidruten hvor den blant annet anløp Nedstrand. Det er ikke få Stavangerfolk som har reist med «Fjorddrott» inn på landstedet sitt i Ryfylke.
I desember 1965 fikk «Fjorddrott» et nytt og større styrehus slik at det ble plass til radar og radiotelefon.
«Fjorddrott» holdt det gående i Sandeidruten helt frem til 18. februar 1972. Da var det slutt. Båten var nå gammel og slitt og vedlikeholdet var etterhvert blitt for dyrt.
Da «Fjorddrott» gikk prøvetur 12. juni 1939 var det mange skuelystne på kaien og båten var full av gjester. Overalt hvor den la til kai kom folk for å se og beundre den nye, flotte fjordbussen. Det fortelles at «Fjorddrott» nærmest gikk prøveturer en hel uke før den kom i ordinær drift; så stor var interessen.
Det var ingen «viktige» personer eller skuelystne som møtte opp den sure februardagen i 1972 da gamle «Fjorddrott» la til kai i Stavanger for aller siste gang. Ingen andre enn Anders Elfarvik som hadde vært skipper ombord i 8 år. Da de siste passasjerene var gått i land la «Fjorddrott» rolig fra kai og gikk i opplag for godt.
I juli 1972 ble båten solgt ut av Stavangerske og til et firma på Jørpeland. Båten fikk nytt navn - «Fjordsveis» - og ble brukt som lager og kai.
I oktober 1979 ble ex «Fjorddrott» solgt for 1 krone til to entusiaster som håpet å restaurere båten. «Fjorddrott» var imidlertid i svært dårlig forfatning og sank halvveis der den nå lå i Hillevåg. Restaureringen ble oppgitt. Istedet ble «Fjorddrott» slept ut på dumpingsfeltet i Nedstrandsfjorden og 4. oktober 1985 senket på 750 meters dyp. Det er den eneste av båtene i Den hvite flåte som er stedt til hvile midt i Ryfylke hvor den utførte mesteparten av tjenesten sin.
HCL
Januar 2002
For å Kontakte Forfatter: Hugo Carl Lütcherath ?