M/S "Draupner" LJYC IMO 9193044

 Klikk på bilder for å se dem større, alle bilder ©Pål Reimund Skjold:

Click on images to view them larger all photos ©Pål Reimund Skjold:    

M/V "Draupner" Kallesignal/Calling code: LJYC,  ID: IMO 9193044
Pax. 358
Passasjerdekk: 2
K(C)afeteria: 2
Bar: 2
Kiosk: 2
Mannskap/ Crew: 8 (Operational Crew/ kun sjømannskapet).
Type: 5i
Fartøy område: 4
Marsjfart/ Cruising speed:  knop,  km/h
Lengde/ Length: 41.75 m
BRT:  
BT: 735.00
Netttonn(es): 231.00
EO:  
Kilowatt:  
Hjemmehavn/ Home Town: Bergen, Norway
Bygget av: Austal Ships, Western Australia
Årstall (Bygget/oppgr.)/ Year (Bulit and upg.): 01.01.1999, siden flere oppgraderinger/ since then several uppgrades.
Eier/operatør/ Owner/Operator: HSD Sjø A/S
Betjener/ Serves: Stavanger-Haugesund-Stord-Bergen m/mellomsteder/ with intermediate stops.
Spesielle noter :

Special notes:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bygget av Austal Ships i det vestlige Australia var M/S "Draupner" en av to spesialdesignede fartøy som ble bygget og levert HSD Flaggruten i 1999.

Etter den høyst tragiske ulykken med fartøyet M/S "Sleipner" som krevde 16 menneskeliv. ( Jeg vil ikke presentere fakta angående denne ulykken online, har lest alt tilgjenggengelig materiell jeg kan komme over angående den, samt skrevet noen egne artikler om emnet).

M/S "Draupner" har etter næremre 24 måneder ute av drift (To perioder) gjennomgått store oppgraderinger, som er såpass omfattende at hun ifølge maritime eksperter "kvaliifiserer i en helt egen kalsse for seg selv". Oppgraderingene av fartøyet, samt liggekostander m.m. (1,5 mill. i kostander som har løpt pr. måned) har kostet dyrt i investeringer og i løpende kostnader.

Hennes oppgraderinger imnnebærer bla. at hun istedet for sine opprinnelige 17 vanntette skott nå har 24 vanntette skott. Større skjermer på broen for navigasjonssystemer m.m. Innarbeiding og ytterligere trening av mannskap på hennes anti-kollisjonssystem (Som varsler med lyd og skjermbilder dersom hun skulle avvike fra kurs o.l. ift. de elektroniske kart). Overvåknings-utstyr som viser stegning av hennes luker mellom de ulike vanntette skott. Det mest avanserte og velltestede tørrskodde evakuerings- og flåtessystem har også nylig kommet på plass (hennes 3. system siden 1999). Simulator-treninning av alle bromannskap samt ukentlige redningsøvelser m.m. gjennomføres, "to navigatører med individuelle systemer og systemtyper" innebærer så sikker navigering som overhodet  mulig, utstyret og rutinene ligger langt over de krav myndigheter setter og det rederier opererer.

HSD har satt nye standarder hva angår sikkerhet. Bla. har de for egen regning lagd elektroniske kart over krevende farvann og innseilinger til havner m.m. hvor offisielle kart kommer til kort. Som første rederi i verden tok de bla. også i bruk redningskorger med lys og nødpeilesendere for spedbarn som ikke kan benytte redningsvester. Også mer sentgående fartøy i HSD's flåte, såsom ferger, er blitt utstyrt med anti-kollisjons systemer som varsler ved kursavik, samt elektroniske sjøkart som på en effektiv måte bidrar til økt sikkerhet.

Så M/S "Draupner" er hinsides enhver tvil, en av de tryggeste fartøy en kan reise med. Foruten "Sleipner" ulykken har verden kun sett en alvorlig katamaran-ulykke ("Seacat"-ulykken). Katamaraner er statistisk sett tryggere enn fly som transportform og M/S "Draupner" er utvilsomt et av de fremste og beste fartøy hva angår sikkerhet pr. dags dato.

 

Built by Austal Ships in Western Australia the M/S "Draupner" was one of two purpose designed vessels for delivery in 1999 for operations on  the Flaggruten (Flagroute) Service between Bergen and Stavanger. 

After the traggic accident of the M/S "Sleipner" wich claimed 16 lives, where some systems failed (I will not present facts about this accident onsite, I have allhough read all availbale information, including reports etc. about the incident asswell as writing notes and my own articles).

M/S "Draupner", has after nearly 24 months out of service (in service time), undergone so massive safety improvements, testing etc. that "she is in a class of her own" according to all maritime expertise. Conversions have cost near 30 million NOK. She has for instance, - got increased her watertight bulkheads from 17 to 24 compartments effectively dividing her catamaran fuselages both lateraly and medial. Larger screens for display of her computerized data from her  anticollision systems and electronic charts, increased drilling and use of her advanced navigational aids. Monintoring of all her hatches between her watertight bulkheads. - The addition of the world's most sofisticated dry evacuation system and new rafts times 2 (She now has her 3. safety arrangement).

Simulator training of all bridge crews are standard. Weekly safety drills (Other shipowners usually have much fewer safety drills). Standard double navigational routines on bridge "To navigators with individual equipemet and types of equipement".

HSD has sett new standards where safety is concerned, operating the only vessels in the world wich for instance have specialized equipement for babbies (Floating cradles with safety lights and beacons). They've gone so far as adopting the same equipement on ships wich are slower (Their Ferry Fleet). They've invested money in mapping hazardous areas, harbours etc. where publicly available charts and maps don't cover in a satisfying way.

So beyond any dought, travelling on the catamarans of the Flaggruten is very safe indeed (Of course one can, and many do, dispute the safety prior to November 26th of -99.). It is also worth mentioning that travelling with catamarans is statistically safer than flying ! ( And that is, as most will know pretty safe).

STP MENY| SKIP PÅ FISKEPIRTERMINAL| LINJE 1| LINJE 2| LINJE 3| LINJE 4| LINJE 5&6| ANDRE LINJER H.BÅT/FERJE|

STP MENU| SHIPS ON FISKEPIRTERMINAL | LINE 1| LINE 2| LINE 3| LINE 4| LINE 5&6| OTHER LINES H.BOATT/FERRIES|

Uthevet/Bold=Hvor du trolig kom fra/Where You probarbly came from.